EMK artikkel 10 kan gi journalister, influensere og andre samfunnsaktører en bedre innsynsrett enn etter offentleglova. Men bare hvis innsynskravet formuleres riktig. Venli Homestad hjelper deg – uten kostnad.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i flere avgjørelser anerkjent at ytringsfriheten etter EMK artikkel 10 kan gi en selvstendig rett til innsyn hos offentlige myndigheter.
Venli | Homestad har spesialisert kunnskap om denne innsynsretten.
Reglene skiller seg fra offentleglova på flere viktige punkter.
1) EMK artikkel 10 gir rett til opplysninger – ikke bare dokumenter
Offentleglova gir som hovedregel rett til innsyn i saksdokumenter. Dersom opplysningene finnes i offentlige datasystemer, men ikke allerede i et eksisterende dokument, har myndighetene bare plikt til å gi innsyn når opplysningene kan eksporteres «med enkle framgangsmåter». Det følger av offentleglova § 9.
Men etter EMK artikkel 10 er det ikke nødvendigvis avgjørende hvordan opplysningene er lagret. Det sentrale er blant annet om informasjonen finnes hos myndighetene, har offentlig interesse og er nødvendig for at den som krever innsyn, skal kunne motta og formidle den.
I 2020 ble for eksempel avisen VG nektet innsyn i opplysninger om destruksjonen av et forsvarsvåpen fordi opplysningene ikke fantes i et ferdig utarbeidet dokument. Etter EMK artikkel 10 vil ikke dette argumentet nødvendigvis være tilstrekkelig.
2) Avslag etter offentleglova kan likevel gi rett til innsyn etter EMK
At et avslag har hjemmel i offentleglova, innebærer nemlig ikke automatisk at avslaget også er lovlig etter EMK artikkel 10.
Myndighetene må også kunne begrunne avslaget i et av formålene som er angitt i EMK artikkel 10 nr. 2. Hensynet til det offentliges arbeidsbyrde er ikke et slikt formål.
Et krav som kan avvises etter for eksempel offentleglova § 9 eller § 28, kan derfor likevel måtte behandles etter EMK artikkel 10.
3) Journalister og influensere kan ha et særskilt vern
Offentleglova gir alle rett til innsyn. Etter EMK artikkel 10 er det imidlertid bare personer med særskilte samfunnsroller som kan gjøre krav på innsyn. Konkret må rollen din i samfunnet tilsi at du er i stand til å formidle informasjon til en bredere offentlighet.
Journalisters funksjon som samfunnets «public watchdog» er særlig beskyttet. EMD har også uttalt at bloggere og populære brukere av sosiale medier kan ha en tilsvarende rolle. Det samme kan gjelde interesseorganisasjoner, akademikere og andre.
Når kan EMK artikkel 10 gi rett til innsyn?
EMD har i storkammerdommen Magyar Helsinki Bizottság v. Hungary laget fire terskelkriterier.
Enkelt forklart må opplysningene være nødvendige for at den som ber om innsyn skal kunne utøve sin ytringsfrihet, innsynet må ha offentlig interesse, den som ber om innsyn må ha en relevant samfunnsrolle, og opplysningene må være tilgjengelige hos myndighetene.
Dersom innsynskravet ikke påviser at terskelkriteriene er møtt, vil det mest sannsynlig bli avvist. Til forskjell fra innsyn etter offentleglova, er det derfor svært viktig at man formulerer kravet korrekt.
Hver sak er unik, og det kan derfor ikke gis en «one size fits all» beskrivelse av hvordan et innsynskrav bør utformes. Men det finnes noen gode huskeregler.
Riktig formulering kan avgjøre
For det første holder det ikke å bare beskrive hva du vil ha innsyn i.
Kravet må godtgjøre hvorfor akkurat du har behov for innsyn, og hvordan innsynet er egnet til å realisere din ytringsfrihet.
Uten en slik begrunnelse risikerer du at saken bare behandles etter offentleglova, uten at det offentlige foretar de selvstendige vurderingene som EMK artikkel 10 gir anvisning på.
For det andre må du påvise hvorfor opplysningene du etterspør har offentlig interesse. Det holder ikke at du er journalist og vet at opplysninger om kjendisers privatliv selger artikler.
Men dersom du derimot kan påvise at opplysningene er egnet til å skape en debatt av allmenn interesse, er du godt skodd. Generelt er opplysninger som kan danne debatt om offentlig myndighetsutøvelse antatt å ha tilstrekkelig interesse.
Et annet viktig triks, er at det offentlige har veiledningsplikt. Du har krav på hjelp til å formulere innsynskravet ditt slik at du får innsyn i det du har krav på. Det følger av norsk lov.
Venli Homestad har praktisk erfaring med innsynssaker og juridisk spisskompetanse på forholdet mellom offentleglova og EMK artikkel 10.
Vi vurderer saken, utformer innsynskravet og fremmer det på dine vegne. Vi tilbyr for tiden gratis innsynsbistand for våre klienter.
Alle skal få innsyn i det de har krav på. For oss er det en prinsippsak.
