Det er ingen grunn til å gi opp selv om du blir møtt med begreper som gradering, taushetsplikt eller rikets sikkerhet. La oss hjelpe deg å få innsyn – kostnadsfritt.
Forsvaret er en gigantisk organisasjon med snaut 20.000 ansatte og et budsjett på nærmere 180 milliarder kroner.
Våren 2026 ble tre forsvarstopper i Forsvarsmateriell pågrepet og siktet for korrupsjon. Saken viser at det er avgjørende at Forsvaret blir tittet i kortene. Åpenhet og demokrati er noe vi må trene på i fredstid.
Venli | Homestad tar samfunnsansvar ved å gi våre klienter kostnadsfri hjelp til å nå frem med krav om innsyn hos Forsvaret. Vi hjelper deg gjerne dersom Forsvaret nekter deg innsyn.
Journalførte ikke dokumenter
Forsvarssjefen har offentlig uttalt at «Åpenhet styrker Forsvaret». Åpenhet er imidlertid et relativt begrep.
Flere saker fra nyere tid har avdekket fundamentale mangler i Forsvarets arbeid med å realisere den åpenheten som Stortinget har bestemt.
For eksempel har Sivilombudet avdekket at Heimevernet har latt være å journalføre et større antall dokumenter over en lengre tidsperiode.
Grunnen? De har manglet et saksbehandlingssystem for journalføring og arkivering. Forsvaret hadde lenge vært klar over problemene, men ikke gjort noe med det.
Uten en oversikt over hvilke dokumenter som finnes, blir det selvsagt svært krevende for folk flest å kikke Forsvaret i kortene. Offentlig journal er en del av den demokratiske infrastrukturen.
Dersom du oppdager at et offentlig organ mangler en offentlig journal, er det klokt å be om bistand fra advokat. Da kan du hjelp til å klage på at journalen ikke finnes.
Men kanskje viktigere, du får hjelp til å formulere innsynskravet uten informasjon om hvilke dokumenter som finnes. Det å kreve innsyn i dokumenter og data som ikke står i journalene er faktisk en av våre spesialiteter i Venli Homestad.
Svarte ikke på innsynskrav
Forsvaret står for ett av de mer alvorlige eksemplene på trenering av innsynskrav fra nyere tid. Innsynskravet i saken etterspurte et dokument om etterbetaling av feriepenger til områdesjefer i Heimevernet. Kravet ble ikke besvart før det var gått åtte måneder.
Det er et eklatant og alvorlig brudd på offentleglova. Innsynskrav skal som den klare hovedregel besvares innen få dager.
Forsvaret lot dessuten være å svare på Sivilombudets spørsmål innen de frister ombudet satte. Selv ikke etter forsvarssjefen personlig ble tilskrevet, ble fristen overholdt.
Venli Homestad følger alle innsynskrav svært tett opp, og sørger for at nødvendige rettslige skritt blir tatt når det offentlige lar være å svare deg. Vi gir oss ikke før du har fått innsyn – eller et gyldig avslag.
Gir ikke informasjon om avgradering
Noen skvetter når de får til svar at dokumentet de har bedt om innsyn i, er gradert etter sikkerhetsloven som for eksempel «strengt hemmelig». Det er det ingen grunn til.
Stortinget har bestemt at alle har rett til å kreve innsyn i sikkerhetsgraderte saksdokumenter. Når det skjer, har organet som mottar kravet en plikt til å vurdere innsynskravet konkret. Graderingen skal alltid revurderes når noen krever innsyn.
Hvorvidt en gradering virkelig er nødvendig, beror på om opplysningene faktisk har et skadepotensiale dersom de blir kjent for uvedkommende.
Hvis ikke skal de avgraderes. Informasjon skal dessuten aldri sikkerhetsgraderes for en lengre periode enn det som er nødvendig. Det betyr at du etter en tid kan be om en ny vurdering.
Da denne artikkelen ble skrevet, lå det ikke informasjon på Forsvarets nettsider om dette.
EMK artikkel 10 kan gi deg rett på mer
Avslutningsvis er det verdt å nevne at journalister, forfattere, influensere kan ha rett til innsyn i dokumenter og opplysninger, selv om det dreier seg om informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven. Det følger av EMK artikkel 10.
Innsynsrett er en av spesialfeltene til Venli Homestad advokatfirma.
Derfor vet vi at gradering av dokumenter etter sikkerhetsloven bare er første vilkår som må være møtt, for at Forsvaret lovlig kan nekte innsyn i dokumenter etter EMK artikkel 10.
I tillegg må det gjøres en proporsjonalitetsvurdering, der Forsvarets behov for hemmelighold i det konkrete tilfellet veies opp mot den allmennhetens interessen for innsyn.
Ett konkret eksempel finnes fra fra dommen Šeks v. Croatia. Denne saken gjaldt nettopp et avslag fra nasjonale myndigheter knyttet til dokumenter som var gradert av hensyn til nasjonens sikkerhet.
EMD uttalte at innsynskravet fra klageren var blitt behandlet lovlig, fordi nasjonale myndigheter hadde:
«[…] conducted a detailed proportionality analysis, weighing his interests against the public interest sought to be protected, or, at least, that they had not demonstrated that such an analysis had been conducted»
Uttalelsen er dermed et konkret eksempel på at EMD krever at myndigetene må veie nasjonale sikkerhetsinteresser opp mot allmennhetens behov for innsyn i hver enkelte sak.
Krever mer enn merinnsynsregelen
Forskjellen mellom proporsjonalitetsvurderingen etter EMK artikkel 10 og merinnsynsvurderingen etter offentleglova § 11 er vesentlig.
I henhold til den norske merinnsynsregelen har ikke Forsvaret adgang til å vurdere merinnsyn i opplysninger som er sikkerhetsgradert. Slike opplysninger har Forsvaret tvert imot taushetsplikt om.
Som uttalelsen fra Šeks v. Croatia viste, er det motsatt etter EMK artikkel 10. Proporsjonalitetsvurderingen er en plikt. Til forskjell fra merinnsynsregelen i offentleglova, er det her ikke opp til forvaltningens skjønn å avgjøre innsynsspørsmålet.
Proporsjonalitetsvurderingen beror på et rettslig skjønn som kan overprøves fullt ut av både klageinstansen og domstolen. Det kan med andre ord bety forskjellen på om du får innsyn i sikkerhetsgradert informasjon eller ikke.
Dersom behovet for allmenn interesse veier tyngst, kan sågar hensynet til nasjonale sikkerhetshensyn måtte vike for ytringsfriheten.
Venli Homestad advokatfirma har både erfaringen og spisskompetansen du trenger for å få innsyn i alle Forsvarsdokumenter du har krav på.
La oss gi deg kostnadsfri bistand med ditt innsynskrav. Innsyn skal være gratis for alle – for oss er det en prinsippsak.
